Her kommer mitt mest personlige innlegg, sikkert noen sinne!
Det var lørdagens forsiden på VG som fikk meg til å skrive dette, over hele forsiden stod det
" Slik lever de med skjult sykdom"
der hadde de en reportasje med 6 nordmenn som fortalte om sin skjulte sykdom.
Jeg har vært sykemeldt i ett år nå, og tenker ofte på at folk sikkert lurer på hvorfor jeg ikke er på jobb, for det vises jo ikke fysisk utad at jeg ikke klarer å være på jobb akkurat nå!
Så her kommer
- my story-
********************************************************************
Jeg fikk mitt første migreneanfall når jeg var i rundt 8-9 år, og siden da har jeg hatt jevnlige anfall.
Mange tenker kanskje at migrene "bare" er hodepine, men det er så mye mer enn hodepine.
Som et forvarsel om at et anfall er på vei, får jeg alltid flimmer (aura/synstap),
dette kommer som lyn fra klar himmel og gjør at jeg gradvis ikke ser annet enn lysglimt og skurr.
Etter litt kommer den dundrende hodepinen, og ett veldig press på øynene, så det kjennes ut som øynene skal sprenges ut av hodet. Ofte er hodepinen så intens at jeg må kaste opp.
Av og til får jeg også prikking/nummenhet i ei hånd/arm, eller aller verst i tungen; så jeg ikke klarer å snakke.
Da føler man seg ganske hjelpeløs der man ligger og verken ser eller klarer å snakke.
Når jeg får migrene er det kun en ting å gjøre, ta en ibux, og legge meg ned i et mørkt og stille rom så fort som mulig. Og der kan jeg måtte bli liggende i mange timer og i noen tilfelle en hel dag.
Også i dagene etter anfall har jeg mange plager, jeg er utrolig lyssky og må ofte gå med solbriller,
også alle lukter blir veldig forsterket, så jeg ofte blir kvalm.
Av og til kan det gå flere måneder mellom hvert anfall og i de verste perioder kan jeg ha anfall 4-5 dager på rad, med flere runder flimmer.
For min del har jeg igjennom årene funnet ut noen årsaker som kan utløser min migrene,
stress, visse matvarer vet jeg at jeg ikke tåler, eller kan spise mye av,
jeg er avhengig av å få nok søvn, regelmessig mat og drikkeinntak,
følelsesmessige påkjenninger, tåler ikke sterke parfymelukter,
sterkt sollys/blitz og å bli blendet.
*****************************************************************************
Vårparten 2012 fikk jeg plutselig en suselyd, og en høy pipelyd i begge ørene,
jeg trodde jo selvfølgelig at dette bare var noe forbigående,
men ukene og månedene gikk og lyden er der enda den dag i dag.
Alle opplever tinnitus/øresus fra tid til annen,
det gjorde jeg også før, f.eks etter en konsert/fest med høy musikk,
når en da legger seg i et stille rom etterpå hører man det suser i ørene,
men da har lyden som regel blitt borte til en våkner neste dag.
Å ha konstant lyd i ørene gjør at jeg sliter med konsentrasjon og hukommelsen,
jeg blir stresset og føler at jeg aldri klarer å slappe helt av.
Jeg avhengig av å konstant ha lyd i rundt meg,
jeg har snart en radio i alle rom, for jeg klarer ikke total stillhet.
Men for mye/høy lyd klarer jeg heller ikke,
f.eks hvis flere snakker til meg samtidig klarer jeg ikke å fokusere og få med meg hva som blir sagt.
Hvis jeg er i et lokale der det både er musikk og flere samtaler rundt meg, blir alt bare et skurr i ørene, og jeg må ofte si "hæ" og si "nå hørte jeg ikke hva du sa".
*****************************************************
I november i fjor var jeg hos kiropraktor pga ei utglidning mellom skulderbladene,
og ble anbefalt og prøve akupunktur.
Det var jeg svært skeptisk til, men ble forvisset om at jeg heller kunne bli bedre av både migrene og tinnitus.
Så ble ei nål satt i hårfestet i nakken min,
og jeg kjente en smerte så sterk at jeg trodde hodet mitt revnet, jeg ville besvime og ble uvel og kvalm. Jeg sa straks i fra om smertene, uten at nålen ble fjernet.
Når jeg reiste meg opp fra benken hadde jeg fått en kul på størrelse med ei stor plomme i nakken, sa også i fra om dette, men fikk beskjed om at det var muskelen som var hovnet opp og at jeg bare skulle ise ned når jeg kom hjem.
I dagene etterpå var jeg skikkelig dårlig, øresusen var nå blitt kraftig forverret, og jeg fikk ei halvsidig hodepine som jeg gikk med døgnet rundt i godt over et halvt år.
De nærmeste dagene etter nålbehandlingen fikk jeg nummenhet i halv ansiktet og nedover høyre hånd, dette gikk heldigvis ganske raskt over.
Etter konsultasjon med nevrolog visste det seg at nålen var stukket inn i ei blodåre, så kulen jeg hadde var ei relativ stor blødning.Det var også lurt på om nålen hadde truffet en nerve.
Den dag i dag, over et år etter nålen ble satt kjenner jeg smerter fra plassen nålen stod,
og jeg klarer ikke ligge på høyre side med hodet, da kommer hodepinen straks.
Jeg får veldig lett vanlig hodepine etter denne fatale hendelsen.
***********************************************************************
Mars i år opplevde jeg plutselig en dag og begynne å se sorte flekker for begge øynene.
Jeg ringte min optiker og forklarte hva jeg så, og ble øyeblikkelig sendt til øyelege.
Han så straks uklarhetene jeg ser, og fikk beskjed om at det er geleklumper som løsner fra
glasslegemeet.
Dette er større sjans for å få med min nærsynthet, men det finnes ingen behandling for å bli kvitt de.
Det som kan skje er at netthinnen løsner og revner, og da er det viktig å bli operert rask for å unngå og få synstap/ bli blind.
Så for meg som allerede er ganske lyssky, og i tillegg nå også ser masse svare prikker,streker og lysende ringer for begge øynene må da ha solbrillene parat alltid!
Visse begrensninger setter selvfølgelig dette også,
f.eks å lese i sterkt dagslys er nå så og si umulig; alt flyter i sammen.
Å kjøre bil er også nesten umulig.
Sterkt sollys, lyse flater/vegger = pyton, jeg ser kun masse flekker.
Jeg må hele tiden flytte blikket i rundt for å prøve å bryte mønsteret i prikkene.
Å få så forstyrrende elementer i det jeg synes de de to viktigste sansene;
synet og hørselen, setter sine begrensninger.
Verken øresus eller synsforstyrrelser finnes det noen medisin eller kur for,
så trøsten man får hos legen er som så: " Du må lære deg å leve med det"
**********************************************************
Jeg får si som Arnold Swarzenegger og Gunhild Stordalen
I`ll be back !
